Garasjeband

Det er mange varianter av det som kalles «garasjeband». Det er alt fra de seriøse som øver og øver og til stadighet er ute på spilleoppdrag. Enten det dreier seg om konserter eller om det å spille opp til dans. Det er vel det siste som er mest attraktivt da det som oftest kaster av seg litt penger. Og alle som spiller trenger penger. Penger til utsyr, penger til å transportere saker og ting når dere er ute på et oppdrag, leie av lokaler dersom kjelleren eller garasjen hjemme ikke lenger er tillatt å bruke for eksempel. Ja betalte oppdrag er alltid velkomne innen denne bransjen. Men det varierer selvfølgelig hvor mye penger som ligger i en slik spillejobb. Har dere repertoar nok til å spille til dans en hel kveld for eksempel?

Til dans

Jeg har selv en gang i min ungdom vært med å spille i et slikt garasjeband. Vi øvde og vi øvde og etter hvert klarte vi da å få sammen et slags repertoar. Jeg tror ikke det ville holdt en hel aften hvor det skulle spilles opp til dans, men vi «jukset» selvfølgelig og hadde med kassett spilleren som hjalp til med en låt ganske ofte. Men det var en fin tid vi hadde den gangen. Vi har 4 til 5 stykker som var meget aktive.

En på trommer – det var han som var primus motor i dette da hans far hadde ganske mye forskjellig utstyr stående hjemme i kjelleren som han hadde «avskrevet» da han spilte i et av datidens lokale band som var gode og kjente lokalt. Han spilte selv trommer og dermed også hans sønn også på trommer. Det var jo som om han hadde fått dette inn med morsmelken og hadde alle noter og standard runder på trommesettet inne lenge før vi andre var gode nok på våre instrumenter.

Gitaristen husker jeg ikke så veldig mye av, men jeg husker at det var flere forskjellige innom og forsøkte seg. Den ene var litt for god i forhold til oss andre som slet der så han gadd ikke være med da det ble kjedelig sa han. Så var det en annen som var innom men han kunne absolutt ikke spille – han hadde bare veldig lyst til dette men var overhodet ikke musikalsk og vi måtte be han gå igjen. Så til slutt fant vi en av gutta på skolen som kunne spille litt og var mer på vårt nivå i kvalitet og slikt. Han ble med og klarte seg bra sammen med oss.

Jeg selv kjempet hardt på bass gitaren. Jeg hadde aldri pilt tidligere men var jo ganske musikalsk fra annen spilling og klarte vel å bygge opp noen grep så jeg kunne henge meg.

Elektrisk piano var det en av kompisen som var selvskreven. Han var sammen med trommeslageren de som virkelig ville dette her.

Så var det noen innom av og til og forsøkte seg vokalist. Dette var både gutter og jenter – begge med forskjellig utfall. Alt fra kråkeskrik til ok sang.

Vi ble aldri noe stort og godt band, men vi var ute på flere «oppdrag» og vi hadde det gøy i flere år selv om det i perioder var ganske slitsomt.

Comments are closed.