Bruk av sang i arbeid

Musikk og sang har levd i mange år og blitt brukt på mange måter. Slik har det vært i mange år og slik vil det garantert fortsette å være i mange år. Vi snakker om århundrer og ikke enkelt år. Jeg tenker vel ganske langt tilbake i tiden denne gangen og til da sangen ble brukt som et hjelpemiddel til arbeidet. Ute på de store seilskutene for eksempel. Der gikk sangen jevnt og trutt for å holde rytmene i åretakene når det var behov for det.

Arbeidssang

Men det var ikke bare roerne som holdt takten med sang. Arbeidssang ble benyttet i flere typer arbeid på skuter for å holde humøret oppe og for å få et ellers utslitt mannskap til å yte sitt maksimale mange ganger.

Sjøfolk kunne nok bruke sang og musikk på flere måter også i fritiden, men det var sjantien som var den typiske arbeidssangen.

Det er opp gjennom årene registrert en stor mengde forskjellige sjantier. Mye etter hvilken type arbeid de kom fra og hvilken type arbeid de ble benyttet til. En del av de er nedskrevet og er å finne i sangbøker. Der kan du finne pumpesjantier, varpesjantier, gangspillsjantier, rykkesjantier, halesjantier og hivesjantier. Men om man tar sangen litt mer i øyesyn så kan man begrense det hele ned til tre ulike hovedgrupper som gjør det litt enklere å holde styr på disse.

Tre grupper

Det jevne arbeidet. Denne typen arbeid trenger sang som er jevn og går i samme takt hele tiden. Marsj eller vals kunne ofte bli brukt. De be kalt for arbeidstaktsang eller taktsjantier.

De kan brukes til pumping, gangspill, varping etc. Eksempel på slike sjantier er: Rio Grande, Santianna, A rowing, Homeward bound, Svineper og mange flere.

Det tunge arbeidet

En litt annen type sjantier ble brukt til det tyngre arbeidet. Arbeid som eller hvor det var behov for litt mer kraftige rykk for eksempel. Da måtte det finnes et klart og tydelig signal og et slikt typisk signal var «Å hå». Dersom det ble brukt sang istedenfor rop så ble det kalt for arbeidsropsang. Det skal bare være registrert to ulike typer av denne typen sjantier – halesjanti og rykkesjanti.

Halearbeid

Ikke hale som på et dyr, men som i slepe og dra i noe. Dette kan være en lang line som skal trekkes, et tungt seil som skal heises for å holde meg litt til seilbåtenes arbeidstid. Her var det ofte en person som holdt sangen i gang, mens hele arbeidslaget fylt ut med fellessang. Halesjantier var ordet som ble brukt på denne typen sjantier. Her er en video som gir et eksempel på denne typen sjanti –

Blow the man down er navnet på denne.  Dette var en kjent sang, men hovedmannen kunne improvisere sine sololinjer også i mange tilfeller. And eksempler på slike sjantier er Ane Madam, Reuben Ranzo og mange flere.

En sjanti kunne være helt uten mening og teksten var helt «utenfor». Det er derfor det ikke var noe system i dette før de begynte å skrive de ned når seilskutetiden var over. Etter det ble sjantiene egnet som allsang.

Comments are closed.